This page has been automatically translated.
Monica skriver: Jeg ble født som den andre datteren til foreldre som jobbet fulltid for Moral Re-Armement i 1949, og jeg har vokst opp i en familie som talte alt mellom 4 og 16 eller flere. Vi hadde ingen fast inntekt. Det vi trengte, fikk vi av venner som var overbevist om at det foreldrene mine gjorde, var nødvendig. Noen ga penger til husleien, en venn som ikke hadde noe å avse, kom regelmessig for å gjøre rent i stedet.
Etter grunnskolen jobbet også jeg fulltid for MRA. Etter at moren min hadde vært utsatt for en bilulykke som gjorde henne handikappet, mens faren min lå på sykehus for å bli behandlet for en sjelden type leukemi, kom jeg hjem og passet dem og leiligheten. En dag tilbød en venninne gjennom mange år seg å overta plassen min, noe som betydde at jeg kunne begynne å studere tolking. Det hadde jeg gjort på MRAs konferansesenter i Caux i Sveits, men studiene viste at det var mye mer enn det. Etter det jobbet jeg i yrket mitt. I 1983, etter at jeg giftet meg med Folker Mittag, flyttet jeg til Tyskland og begynte å jobbe der. Jobben til Folker innebar mye reising. I det vanskeligste året var han på forretningsreise i 250 dager. Men med Guds hjelp klarte vi likevel å holde ekteskapet sammen. Nå som vi begge er blitt pensjonister, nyter vi hver eneste dag vi kan tilbringe sammen. Dessverre døde søsteren min, Marianne, uventet for tre år siden. Jeg savner henne ofte.
