Theri ble født inn i en familie i Zürich. Etter å ha tatt et diplom som trespråklig sekretær, jobbet hun for faren sin i et blomstrende firma som solgte kontorrekvisita, et firma hun hadde planer om å overta etter at han gikk av med pensjon.

Men i 1947 kom hun i kontakt med Moral Rearmament og oppdaget, gjennom bøkene og møtene i Caux, ideer som endret løpet av livet hennes. Hun tok noen vanskelige personlige beslutninger og begynte å arbeide med Moral Rearmament som frivillig på heltid.

I 1950 reiste Théri til USA og Afrika for lengre opphold. Der, sier hun, lærte hun hva det vil si å tjene og å gjøre det som må gjøres, uten å klage. Hun knyttet mange vennskap, hvorav noen varte livet ut. Kort tid etter bryllupet i 1959 ble Théri og Marcel bedt om å tilbringe tre måneder på Kypros for å overta ansvaret for arbeidet til Moral Re-Armament der. Disse tre månedene skulle bli til tre bemerkelsesverdige tiår, og historien om dette kan leses i boken deres *Hope Never Dies*.

Caux spilte alltid en sentral rolle i Théris liv og tenkning, og hun sluttet aldri å interessere seg for hva som skjedde der og for alle dem som bidrar til den unike atmosfæren som utgjør det «levende vevet» på dette møtestedet. I forbindelse med begravelsen hennes strømmet det inn et stort antall hyllester fra alle verdenshjørner, særlig fra Midtøsten.