Debora Senn-Kupferschmid ble født 13. juni 1942.

Etter å ha utdannet seg til lærer i Thun og undervist i tre år i Stechelberg, viet hun ti år av sitt liv, med fullstendig uselviskhet, til arbeidet i Moral Re-Armament (nå Initiatives of Change) i Caux og andre steder.

Mange ble kjent med Debora på kjøkkenet i Caux, der hun ledet teamet sitt med stor varme og omsorg, og der hun ble en utmerket kokk. Da jeg besøkte henne for siste gang på Lindenhof sykehus, på bursdagen hennes, delte hun og Ruth Dallas-Mathys minner om de lange timene de hadde tilbrakt sammen med å studere oppskrifter. Hun gjorde aldri noe halvhjertet.

Jura-spørsmålet lå henne svært på hjertet. På et møte i Hilterfingen, hjemme hos familien Kupferschmid, mellom bernere fra Oberland og separatister fra Jura, hjalp Debora på en mild måte bernerne til å forstå hva som var viktig for folket i Jura.

På fritiden spilte Debora fiolin, og etter årene i Caux ble musikken hennes livskall.

Freiburger Nachrichten rapporterte at hun, etter å ha utdannet seg til fiolinlærer i en alder av 40 år, flyttet til Murten/Morat i 1983, hvor hun tilbrakte de lykkeligste årene i sitt liv sammen med Walter Senn (…). Å spille musikk sammen betydde mye for henne, og i 1990 grunnla hun et orkester sammen med elevene sine, «archini murtensi». Suksessen til dette ensemblet i og rundt Murten førte henne videre til stadig større prestasjoner. Høsten 2005 tildelte Elsner-stiftelsen Debora sin kulturpris for hennes enestående engasjement for musikken (…). Hun tok imot den med glede og takknemlighet.

For mange var Debora en bemerkelsesverdig, strålende og varmhjertet kvinne. Hennes personlighet satte varige spor hos dem, og ikke bare innen musikken.

Hun døde 7. juli 2006.