François Maunoir tilhørte den generasjonen av unge sveitsere som ble fascinert av det åndelige eventyret i Caux i 1946. Han følte Guds kall til å tjene Ham og til å gi seg selv av hele sitt hjerte for å legge grunnlaget for en ny verden.

I 1953 ble han invitert til Brasil. Fra da av hadde han Latin-Amerika i sitt hjerte for alltid. I mellomtiden hadde han giftet seg med Nicole Koechlin i Paris i 1958, som ikke var klar over at hun ikke bare giftet seg med en mann, men med et helt kontinent. Foruten Brasil tilbrakte de tre tiår i Argentina og Uruguay, og senere i Chile og Mellom-Amerika. Det var ikke lett å så frøene til Moral Rearmament i en tid preget av militærdiktaturer og borgerkriger. François hadde sterke minner fra ukene han tilbrakte i Bolivia sammen med den japanske studenttruppen og deres forestilling «The Tiger»: de ble holdt som gisler av gruvearbeidere som protesterte mot globaliseringens konsekvenser.

I 1980 vendte François og Nicole tilbake til Genève, hvor de av helsemessige årsaker slo seg ned for godt. Men François’ engasjement for Latin-Amerika sviktet ikke. År etter år redigerte han en spansk utgave av oktoberutgaven av tidsskriftet «Changer», som rapporterte om hva som skjedde i løpet av sommeren i Caux, og la til en eller to spesialsider om Latin-Amerika. Denne publikasjonen gjorde underverker for de rundt 2000 menneskene som mottok den. François var også en av dem som samarbeidet med Bill Jaeger og hans «ILO-team» i det intense nettverksarbeidet som de årlige konferansene i Genève i juni gjorde mulig. Han hadde knyttet sterke vennskap med latinamerikanske diplomater i Genève.