I likhet med mange sveitsere tok Serge veien til Caux og fant en ny retning i livet. Han følte Guds kall, et kall til å tjene Ham gjennom konferansesenteret i Caux og Moral Re-Armament. Serge satte sitt preg på senteret med sine arkitektoniske ferdigheter og sin sans for design. Han kjente det som svært få andre.

Serge var ikke en mann som likte å holde offentlige taler, og selv i små kretser foretrakk han å være stille med mindre han hadde noe autentisk å si. Når han imidlertid tok ordet, bidro han ofte med et innblikk som ellers manglet. Han hadde en bemerkelsesverdig evne til å lytte. Serge uttrykte seg også svært godt i sine skrifter: Man kunne av og til finne en original vending, en dypsindig bemerkning som gjenspeilte hans karakter.

Serges innflytelse strakte seg selvfølgelig utover Sveits’ grenser. Han satte sitt preg på land som Canada, og en laotisk personlighet minnet Regula om at de hadde feiret sin første bryllupsdag ved bredden av Mekong, noen måneder før landet mistet sin frihet.

Serge var en fantastisk ektemann, far, bror og venn som helt sikkert vil bli savnet. Selv om han, menneskelig sett, gikk bort for tidlig, var livet hans fullt og rikt, spesielt rikt på menneskelige kontakter, fordi Serge hadde en oppriktig og ekte kjærlighet og interesse for hver eneste person han møtte.

Serge Borel ble født i 1933. Søndag 7. august 1988, da de 400 tilstedeværende gjorde seg klare til å begynne lunsjen, kollapset Serge Borel ved siden av bordet sitt, og til tross for innsatsen fra alle de tilstedeværende legene og sykepleierne, kunne han ikke gjenopplives. Ambulansen kom fra Montreux, deretter helikopteret fra Lausanne, men til ingen nytte.

Serge var medlem av styret i Caux-stiftelsen fra 1972 til 1988, og var visepresident det året han døde.