Jeg tok med meg en murstein til Kiev med tog i vinter. Jeg visste ikke helt hvorfor, men jeg visste at det var det rette å gjøre. Det var en slags uttalelse, et åpent spørsmål – jeg følte intuitivt at jeg burde gjøre det.
Det finnes ting som ikke lar seg bevise, som ikke kan legges inn i regneark og rapporter. De lar seg ikke måle, men de har likevel betydning. Kunst, i alle sine former, er en av disse tingene. På Caux Democracy Forum forrige uke forsøkte vi å la den kunstneriske tankegangen få en rolle i en konferanse viet til demokrati. Hvorfor?
Vi mener at kunsten representerer og veileder historiene vi forteller hverandre – og som vi forteller oss selv – om hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvor vi er på vei, og hvor vi ønsker å være på vei. Dette gjelder både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Under hver grunnlov ligger en samlet skatt av historier og verdier. Kunsten taler til dette og gjenspeiler det.
Hvis du ser på en mynt eller en seddel, ser du et tall, en verdi. Men du ser også elementer fra nasjonale fortellinger, bygninger, kjente personer, identifikasjonsmerker, til og med visse farger og bilder av kunstverk. Dette er påminnelser om den underliggende historien bak myntens eller seddelens pålydende verdi. Kunst er felles historiefortelling og minne.
På denne konferansen ønsket vi å åpne en dør, å invitere til å forstå og engasjere det kunstneriske sinnet i oss alle. Kunst handler ikke bare om et sluttprodukt, det er like mye en tankegang, en prosess, en reise, en måte å leve på og å se på. Vi ønsket å fremheve og gjenopplive denne kunstneriske tankegangen like mye som det endelige kunstneriske uttrykket, for å inspirere til nye innsikter og veier for oss alle.
Ekte kunst hjelper oss å se lenger, gå dypere, være modigere, bli mer motstandsdyktige, konstruktive, ha mer empati og å utfordre oss selv og samfunnet vårt til å bli bedre. Som fugler må vi finne vingene våre og sveve, for å nå høyere høyder, se lenger og reise lenger. Kunstens vinger samspiller med luftstrømmene, med omgivelsene vi befinner oss i. Intuisjon og inspirasjon har reell betydning.
Jeg husker alle gangene jeg så de maleriene, da jeg hørte de sangene, da jeg følte de forbindelsene og innsiktene som var så håndgripelige, men likevel vanskelige å sette fingeren på. Jeg husker følelsen av at en handling var viktig – noe jeg bare måtte gjøre – en akkord, en farge og en vei jeg følte meg tvunget til å følge, drevet av nysgjerrighet og plikt. Jeg husker blikket i folks øyne når de følte intensjonen i musikken min. Jeg husker at jeg en gang var målløs og ikke visste hva jeg skulle si til en person i fortvilelse, og i stedet tok jeg frem gitaren for å uttrykke det gjennom musikken.
Den kunstneriske tankegangen er åpen for nye mulige fremtider; den ønsker å finne og skape mening og sammenheng. Den søker nye veier og avdekker samtidig gamle. Den er ofte et individuelt arbeid, men kan samtidig ikke løsrives fra sin kontekst i samfunnet. Den vet ikke alltid med sikkerhet. Kunsten ledes av intuisjon og verdier, og former samtidig verdier. Kunsten forklarer virkeligheten; kunst er både oppdagelse og pedagogikk.
Kunsten gir rom for ulike perspektiver og er ikke redd for subjektivitet. Kunsten gir oss alle en stemme til å uttrykke det vi ser og bærer i våre hjerter. Kunsten er et vindu mot et landskap utenfor oss og innenfor oss.
Den kunstneriske tankegangen frykter ikke kaos, for den vet at en tid med kaos er en tid for å sette ting sammen på nye måter. Den kunstneriske tankegangen frykter ikke følelser, fordi den vet at de er veiskilter mot nye innsikter.
Kunsten søker en felles forståelse av hva det vil si å være menneske. Den er en åndelig disiplin. Den minner oss om fortiden og knytter den sammen med både nåtiden og fremtiden. Kunst er å veve med et formål, kunst stiller åpne spørsmål. Kunst er å lytte dypt, kunst er å kommunisere bevisst. Den viser en forbindelse mellom meg og oss. Kunst utvider omkretsen og styrker kjernen. Og den er for hver og en av oss, ikke bare for noen få utvalgte.
Demokrati er ikke en formalitet, det er verken overordnet eller selvinnlysende, men hviler snarere på et kollektivt engasjement, en forståelse og en fortelling som må tilnærmes og uttrykkes i kunstneriske termer. Kunst er en elv som stadig flyter for å holde disse sannhetene friske og relevante. I denne tiden, der historiefortelling er nøkkelen, må vi omfavne og forstå den kunstneriske tankegangen. Hvis vi ikke gjør det, vil vi ikke vinne hjertene, og vi risikerer å bli overmannet av en storm av aggresjon og apati. Kunst er en nødvendighet, ikke en luksus. Kunst er profeti, kunst er å sveve, kunst er å se.
Jeg tok med meg en murstein til Kiev med tog i vinter. Jeg ga den til en venninne, og hun ga meg en som jeg kunne ta med hjem. Jeg spør meg ofte om jeg er en turist når jeg reiser i Ukraina som nordmann, som utlending. Venninnen jeg ga mursteinen til, sa: «Hvis du var turist, ville du ikke tatt med en murstein hit.» La oss omfavne kunstens rolle i alle dens former, så vel som den kunstneriske tankegangen.
Vi er som fugler. Kunsten er som vinger.
Sveinung Nygaard, norsk musiker og komponist, og en av planleggerne bak Caux Democracy Forum.
English