Denne siden er automatisk oversatt.
SAMMENDRAG
På 1930-tallet skiftet Oxford-gruppen fokus fra vekkelsespreget personalisme til sosial personalisme på nasjonalt eller overnasjonalt nivå, og presenterte et utopisk alternativ til nasjonalsosialismen og kommunismen, uttrykt i 1938 som en strategi for moralsk gjenopprustning, som fra 1943 ble tolket som en demokratisk ideologi, men som bevegelse ble den først kalt M.R.A. etter krigen.
Denne studien analyserer utviklingen av og samspillet mellom Oxford-gruppen, vekkelsesbevegelsen og kirkene, ut fra generelle prinsipper og strukturer, og følger den nasjonale utviklingen i Skandinavia og Tyskland. Nettverket til Oxford-gruppen i fellesskap med Frank Buchman skilles fra den uavhengige vekkelsesbevegelsen og kirkens vekkelsesbevegelse.
I møtet med de lutherske nasjonale kirkene og den totalitære nasjonalsosialismen sto Oxford-gruppen overfor nye problemer, og den nasjonale utviklingen studeres som fire påfølgende faser: informasjonsfasen, vekkelsesgruppefasen, Oxford-gruppefasen og isolasjonsfasen.
Studien er basert på litterære kilder, nyoppdagede kopierte rapporter og private brev, og gir en ny, kritisk lesning av utviklingen, som i tidligere fremstillinger ofte har blitt forvrengt av propagandistiske eller fiendtlige hensikter, eller ved at Frank Buchmans person har blitt overvektet.
FORORD
Den første ideen om å studere Oxford-gruppen kom til meg fra et av gruppens svenske postkort, som min mor hadde lagt i Bibelen sin. En annen inspirasjon kom fra mennesker for hvem møtet med gruppens vekkelsesbevegelse betydde en ny personlig begynnelse. En tredje – og kanskje den «veiledende» – hendelsen var da pastor Arthur Enander en ettermiddag tidlig på 1980-tallet sjenerøst ga meg en koffert full av bøker fra og om Oxford-gruppen og gruppens vekkelsesbevegelse.
Nå som jeg avslutter dette prosjektet, ønsker jeg å uttrykke min takk til flere personer. Først og fremst takker jeg Angelica, min kone, og våre tre sønner, for at de har delt det kjærlige «familieteamets fellesskap» og akseptert at arbeidet mitt, som til tider har vært svært krevende, har vært en del av dette fellesskapet. Boken er tilegnet Edvard, som ble født da dette prosjektet fortsatt var en plan og har vokst opp sammen med manuskriptet. Denne studien kunne sannsynligvis aldri blitt fullført uten inspirasjonen og hjelpen fra avdøde David Wiklund, som forente lojalitet til Oxford-gruppen med en lidenskap for kritisk forskning på dens historie, og som åpnet mange dører for meg. I en periode da jeg til tider tvilte på muligheten og verdien av arbeidet mitt, ble jeg oppmuntret av det «delende» bekjentskapet med Sixten Ekstrand, som på den tiden skrev sin doktorgradsavhandling om Oxford-gruppen i Finland og slet med lignende problemer. Sist, men ikke minst: den dyktige assistansen fra Peder Carlsson har i stor grad forbedret mitt engelsk og gjort manuskriptet mitt om til en bok.
Mange kolleger har hjulpet meg og vist tålmodighet. Jeg ønsker å nevne professor Ingmar Brohed, som også har tatt med denne boken i Bibliotheca Historico-Ecclesiastica Lundensis.
Jeg ønsker å rette en spesiell takk til Rigsarkivaren i København, Hans Nåde erkebiskopen av Canterbury og styret ved Lambeth Palace Library i London, Riksarkivaren i Oslo, Oxford-gruppen og Moral Re-Armament Archives ved Tirley Garth, samt Emil Brunner-Stiftung i Zürich, i tillegg til Asta Hee Andersen, Ruth Bentzen, Gurly Fangen Ekern, Aline Faunce, Hans Erik Fuglsang Damgaard, avdøde Monica Hassler, avdøde dr. Oscar Hedlund, Inger Hogsbro, avdøde Garth Lean, dr. Harry Lindström, Sydney Linton, Carin Malmberg, dr. Erik Petrén, dr. Staffan Runestam, Pierre Spoerri, Margareta Ulhagen, Erika Utzinger, dr. Bertil Werkström og Doris Wiklund, for at de har gitt meg tilgang til eller veiledning i arkiver eller private samlinger.
Jeg er takknemlig for utlån av bøker og kopier av manuskripter fra offentlige arkiver eller biblioteker i Bergen, Berlin, Bielefeld, København, Darmstadt, Göteborg, Haag, Helsinki, Karlsruhe, Kiel, London, Lund, München, New York City, Oslo, Oxford, Sigtuna, Speyer, Stockholm, Stuttgart, Turku (Abo), Uppsala, Washington D.C. og Århus.
For mottatte tilskudd retter jeg en takk til Det Kongelige Selskapet for Kunst og Vitenskap i Göteborg, Letterstedtska föreningen, I.unid Universitetet og Wenner-Gren Center Foundation for vitenskapelig forskning. Utgivelsen av denne boken er blitt mulig takket være generøs støtte fra det svenske Rådet for forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap.
Göteborg og Lund, mars 1995
